Nivåinndelingen og publiseringsmønstrene
Hva viser statistikken?
Gunnar Sivertsen
Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU-STEP)
Page 1
www.nifustep.no
Disposisjon
 Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner
som indikator på forskningsaktivitet
 Hvordan defineres nivå 1 og 2?
 Generelle endringer på nivå 1 og 2 de tre første
årene
 Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til
2006
 Nivå 2 også for norske kanaler?
Generelt om vitenskapelige publiseringsmønstre
 De varierer mer mellom forskningsfag enn mellom
forskningsnasjoner og endrer seg langsomt over
tid:
 - fordi ulike forskningsfag har ulike
samfunnsoppgaver, metoder og emner som
publiseringsmønsteret er tilpasset
 De følger Bradfords lov:
 som innebærer at de fleste publikasjoner utkommer
i noen få kanaler, mens et mindre antall
publikasjoner er spredt på mange kanaler
 - fordi vitenskapelig publisering er kommunikasjon
og kvalitetssikring av forskning i bestemte
fagfellesskap
“The Norwegian Model”
 is a bibliometric model for performance based
budgeting of the Higher Education Sector on the
level of institutions
 was not developed for evaluation purposes
 is inadequate for assessing research at the
individual or group level
 is the metric alternative to the evaluation panel
method in Britain’s RAE, which also supports a
national funding formula
 can also be seen as a reaction to the poor coverage
of the social sciences and the humanities in
bibliometric data used for international comparisons
 makes Norway the first nation to have complete,
quality controlled, and analyzable data for scholarly
publishing at the institutions
Andel vitenskapelige publikasjoner i bokform, og på norsk.
Humaniora
Bokform
Norsk språk
Samfunnsfag
Ped og lærerutd
Teknologiske fag
Juss
Helse- og sosialfag
Naturvitenskap
Kliniske fag
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
Publiseringspoeng pr. fagområde i U&H-sektoren 2006.
Totalt og i ISI-tidsskrifter
Naturvitenskap
Kliniske fag
Teknologiske fag
Samfunnsfag
Humaniora
Helse- og sosialfag
ISI-tidsskrifter
Ped og lærerutd
Totalt
Juss
0
500
1000
1500
2000
2500
ISI-data og ”den norske modellen”:
Sammenligning av HumFak og MedFak ved UiO
700
Hum Fak
Med Fak
600
500
400
300
200
100
0
Fagårsverk
ISI
DBH
Publiseringsmønstre er viktige fordi institusjonene i sektoren har ulike
fagprofiler (her målt med publiseringsindikatoren)
UMB
UiT
Helse- og sosial
UiS
Humaniora
Juss
Kliniske fag
UiO
Naturvitenskap
Ped og lærerutd
UiB
Samfunnsfag
Teknologiske fag
NTNU
Høyskoler
0 %
50 %
100 %
Eksempel på institusjonell fagprofil: De 12 største institusjoner i
humaniora. Institusjonenes andeler av publikasjonene i humaniora – og i alle fag.
UiO
UiB
NTNU
UiT
H i Agder
Menighetsfakultetet
UiS
Humaniora
Alle fag
H i Volda
Misjonshøgskolen
H i Hedmark
Arkitektur- og designhøgsk.
H i Oslo
0%
5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %
Eksempel 2: Slavisk-baltisk – 75 publikasjoner fordelt på institusjoner
Institusjoner
UiO
UiT
Dette faget
Humaniora
UiB
NTNU
H i Molde
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
Eksempel 3: Nordisk språk og litteratur – 525 publikasjoner fordelt på
institusjoner
Institusjoner
UiO
Høgskolen i Agder
UiB
NTNU
UiS
UiT
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Volda
Høgskolen i Vestfold
Høgskolen i Tromsø
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Telemark
Dette faget
Humaniora
Høgskolen i Oslo
Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolen i Bodø
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Sogn og Fjordane
0%
5%
10 %
15 %
20 %
25 %
30 %
35 %
40 %
Disposisjon
 Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner
som indikator på forskningsaktivitet
 Hvordan defineres nivå 1 og 2?
 Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til
2006
 Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til
2006
 Nivå 2 også for norske kanaler?
Page 12
www.nifustep.no
Definisjonen av vitenskapelig publikasjon gir en enkel indikator for
forskningsaktivitet ved institusjonene
Publikasjonen må:
1.
presentere ny innsikt
2.
være i en form som gjør resultatene etterprøvbare
eller anvendelige i ny forskning
3.
være i et språk og ha en distribusjon som gjør den
tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha
interesse av den
4.
være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie,
bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering
Hvorfor inndele publiseringskanaler i to nivåer med ulik uttelling?
Modell for virkningen av en budsjettmodell
på det generelle publiseringsmønsteret
Uten resultatfinansiering
Alle publikasjoner får
samme uttelling
Med kvalitetsnivåer
A:
B:
C:
Krevende
publikasjoner
Normale
publikasjoner
Mindre
krevende
publikasjoner
Nivå 2 består av utvalgte kanaler som
de nasjonale fagråd nominerer etter visse kriterier
Kanalene på nivå 2 kan ikke publisere mer enn
20 prosent av publikasjonene i et fagfelt
Nivå 2:
20 % av publikasjonene gis høyere uttelling
Nivå 1:
80% av publikasjonene gis normal uttelling
Ulikt publiseringsmønster: Ulike kriterier for nominering for
nominering til nivå 2
Bare de mest prestisjetunge
internasjonale tidsskrifter
Fysikk
Økonomi
Litteraturforskning
Ledende tidsskrifter, serier og bokutgivere
med internasjonal forfatterkrets.
Internasjonalt språk avhengig av fag.
Disposisjon
 Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner
som indikator på forskningsaktivitet
 Hvordan defineres nivå 1 og 2?
 Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til
2006
 Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til
2006
 Nivå 2 også for norske kanaler?
Page 17
www.nifustep.no
Forholdet mellom nivåene 2004-2006
Nivå 2 utgjorde 19,6 prosent i 2004 og 2006, og 18,1 prosent i 2005
6000
5000
2004
2005
2006
4000
3000
2000
1000
0
Nivå 1
Nivå 2
Situasjonen for ett år siden:
”Økende publisering på norsk (og økt rapportering) siden 2004”
 Publikasjoner på norsk
øker med 39 prosent
5000
 Publikasjoner på andre
språk øker med 14
prosent
4500
 I 2005 er nesten en
tredjedel av alle
publikasjoner på norsk
3000
Andre
språk
Norsk
4000
3500
2500
2000
1500
1000
500
0
2004
2005
Forholdet mellom publikasjonsformene 2004-2006
90 %
2004
2005
2006
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Periodika
artikler
Antologiartikler
Monografier
Disposisjon
 Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner
som indikator på forskningsaktivitet
 Hvordan defineres nivå 1 og 2?
 Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til
2006
 Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til
2006
 Nivå 2 også for norske kanaler?
Page 21
www.nifustep.no
Endringer i språk og nivå siste to år
Publikasjoner på fremmedspråk øker med 13 prosent på begge nivåer
På nivå 1 går publikasjoner på norsk tilbake med 10 prosent
4000
2005
2006
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
Nivå 1 Nivå 2 andre språk andre språk
Nivå 1norsk
Nivå 2 norsk
Hvor skjer forandringen?
Andeler publikasjoner på fremmedspråk 2005-2006
Teknologiske fag
Samfunnsfag
Ped og lærerutd
Naturvitenskap
Kliniske fag
Juss
2006
2005
Humaniora
Helse- og
sosialfag
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Endringer i språk og nivå siste to år: humaniora
Endringen skjer bare på nivå 1
800
700
2005
2006
600
500
400
300
200
100
0
Nivå 1 andre
språk
Nivå 2 andre
språk
Nivå 1norsk
Nivå 2 norsk
Forklaring? To hypoteser
1. UHRs informasjon om at nivå 2 er bestemt av
kanal, ikke av språk, har ikke nådd fram
2. Det er økende publisering både på norsk og på
fremmedsspråk, og når sistnevnte øker mest,
gjenspeiler det en langsiktig underliggende trend i
både norsk og utenlandsk forskning
Disposisjon
 Litt om publiseringsmønstre og om publikasjoner
som indikator på forskningsaktivitet
 Hvordan defineres nivå 1 og 2?
 Generelle endringer på nivå 1 og 2 fra 2004 til
2006
 Økt bruk av kanaler på fremmedspråk fra 2005 til
2006
 Nivå 2 også for norske kanaler?
Page 26
www.nifustep.no
Bradfords lov: Tidsskrifter i antropologi i 2005 som eksempel
Nivå
Artikler
Norsk Antropologisk Tidsskrift
1
21,5
Anthropological Theory
2
2
Visual Anthropology
2
2
Anthropology of East Europe Review
1
1
Anthropology Today
1
1
Cultural Studies
2
1
European Journal of Cultural Studies
1
1
Journal of Southern African Studies
2
1
Journal of The Royal Anthropological Institute
2
1
Medical Antropology Quarterly
2
1
Nueva Antropologia
1
1
Oceania
2
1
Anthropology of Food
1
0,6
Journal of Ethnobiology and Ethnomedicine
1
0,6
Collegium Antropologicum
1
0,5
Jahrbuch für Antisemitismusforschung
Sum
1
0,5
36,7
Page 27
www.nifustep.no
De fem “største” tidsskriftene i kliniske fag (2005-2006) er norsk- eller
nordiskspråklige, selv om 81 prosent av publikasjonene i disse fagene er i
fremmedspråklige kanaler.
Tidsskrift for Den
norske
lægeforening
1800
1600
Tidsskrift for Norsk
Psykologforening
1400
1200
Den norske
tannlegeforenings
tidende
1000
800
600
Vård i Norden
400
200
0
Nivå 2
Nivå 1 andre
språk
Nivå 1 norsk
Norsk tidsskrift for
sykepleieforskning
0
100
200
Humaniora: Mindre enn 10 prosent av tidsskriftene (fra venstre) publiserer
50 prosent av artiklene. I disse “store” tidsskriftene er bare 7 prosent av
artiklene på fremmedspråk.
Articles
Journal "size" and language in the hum anities
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Articles
Foreign language
as cumulative %
445 Journals ranked by num ber of articles
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
15 største tidsskrifter i kultur- og samfunnsfagene
Norsk pedagogisk tidsskrift
Magma - Tidsskrift for økonomi og ledelse
Nytt Norsk Tidsskrift
Arr. Idéhistorisk tidsskrift
Tidsskrift for samfunnsforskning
Lov og rett: Norsk juridisk tidsskrift
Økonomisk forum
Spesialpedagogikk
Norsk Antropologisk Tidsskrift
Historisk Tidsskrift
Norsk Medietidsskrift
MarIus
Norsk Filosofisk Tidsskrift
Kirke og kultur
Tidsskrift for teologi og kirke
0
Page 30
10
20
www.nifustep.no
30
40
50
60
70
I historiefaget er Historisk tidsskrift på nivå 2 fordi det her primært
forskes i nasjonale emner (faggruppe D)
Historisk Tidsskrift
Heimen
Scandinavian Journal of History
Acta Borealia
Scandinavian Economic History Review
Skrifter - NTNU, Senter for middelalderstudier
Årbok for norsk utdanningshistorie
Arbeiderhistorie
Cardanus. Jahrbuch für Wissenschaftsgeschichte
Collegium Medievale
International Journal of Maritime History
Fornvännen
Nordisk Museologi
Scandia
Arbetarhistoria : Meddelande från Arbetarrörelsens
Arkiv och Bibliotek
Europe-Asia Studies
Historisk Tidskrift (S)
Historisk Tidsskrift (DK)
History in Africa - A Journal of Method
History of Religions
International Journal of Heritage Studies (IJHS)
Pressehistoriske skrifter
29 andre
0
5
10
15
20
25
30
35
40
De ti største forlag for bokpublisering i humaniora
Disse ti står for 48 prosent av all bokpublisering i humaniora
Universitetsforlaget
Tapir Akademisk
Forlag
Novus Forlag
Fagbokforlaget
Høyskoleforlaget
Pax Forlag
Aschehoug & Co
Unipub forlag
Det Norske
Samlaget
Gyldendal
Akademisk
0
50
Page 32
www.nifustep.no
100
150
200
Andel bokpublisering på de ti viktigste forlagene for humaniora
Kulturvitenskap
Nordisk
Historie
Kjønnsforskning
Teatervitenskap og drama
Tverrfaglig humanistisk forskning
Teologi og religionsvitenskap
Litteraturvitenskap
Musikkvitenskap
Filosofi
Medier og kommunikasjon
SOSIOLOGI
Engelsk
Kunsthistorie
Arkeologi og konservering
Lingvistikk
Romansk
Arkitektur og design
Asiatiske og afrikanske studier
Slavisk-baltisk
Gresk og latin
Tysk og nederlandsk
0%
10 %
20 % 30 % 40 %
50 % 60 % 70 % 80 %
90 %
100
%
Andel publisering på fremmedspråk
Tysk og nederlandsk
Asiatiske og afrikanske studier
Slavisk-baltisk
Romansk
Lingvistikk
Engelsk
Teatervitenskap og drama
SOSIOLOGI
Arkeologi og konservering
Gresk og latin
Tverrfaglig humanistisk forskning
Kunsthistorie
Teologi og religionsvitenskap
Medier og kommunikasjon
Arkitektur og design
Musikkvitenskap
Filosofi
Historie
Kjønnsforskning
Litteraturvitenskap
Kulturvitenskap
Nordisk
0%
Page 34
20 %
www.nifustep.no
40 %
60 %
80 %
100 %
Helsides opprop fra 223 professorer i Aftenposten 5. mai 2006
(betalt av Den norske Forleggerforening, Norsk Faglitterær Forfatterforening og
Institusjonen Fritt Ord)
Mine kommentarer:
 I disse fagene (men ikke i alle kultur- og
samfunnsfag) er nesten all vitenskapelig
produksjon på norsk og konsentrert på et
lite antall norske forlag
 Dette er de mest etterspurte fagene i
norsk kultur- og samfunnsliv, blant
studenter og hos forlagene
 Norsk språk er ikke truet i disse fagene
(223 professorer har skrevet under på en
hypotese som ikke holder)

… men til gjengjeld er nivå 2 (kanaler på
internasjonalt nivå) uegnet som
kvalitetsmål på individnivå
 Er det likevel mulig å gi incentiv til
publisering på internasjonalt nivå i
fagenes overordnete
publiseringsmønster?
Oppsummering
1. Publiseringsmønstre er fagspesifikke. Dette tar den
norske modellen hensyn til.
2. Modellen er ikke egnet hvis man vil vurdere
forskningskvalitet på individnivå
3. Men modellen kan fremme forskningskvalitet i fagenes
overordnete publiseringsmønstre hvis nivå 2 defineres
riktig
4. Man løser ikke problemet i punkt 2 (dvs. man får ikke
en bedre modell på individnivå) ved å nominere norske
kanaler til nivå 2
Page 36
www.nifustep.no
Descargar

A Bibliometric Model for Performance Based Budgeting of